Landformer dannet ved platebevegelser

Jordskorpeplatene beveger seg som enheter. Langs plategrensene finner vi den geologiske uroen som vi kan registrere, og de høyeste fjellene og de største havdypene. Ettersom det er flere jordskorpeplater som beveger seg på jorda, er det klart at noen plater glir fra hverandre, noem mot hverandre, og andre glir langs hverandre. Nå skal jeg ta for meg de tre landformene som kan oppstå ved platebevegelse.


Midthavsrygg - der plater glir fra hverandre

Midthavsrygger oppstår der plater glir fra hverandre. De kalles rygger fordi havbunnen her hever seg høyere enn havbunnen på hver side av midthavsryggene. Det oppstår også langstrakte sprekker som blir fylt igjen med lava, og vi får på den måten bygget ny havbunn. Den vulkanske aktiviteten kan til og med danne undersjøiske fjellkjeder som er så høye at de når over havoverflaten. Den norske øya Jan Mayen er et eksempel på en slik vulkanøy. Den er en del av den midtatlantiske ryggen i Atlanterhavet hvor den nordamerikanske og den eurasiske litosfæreplata driver fra hverandre.

Dyphavsgrop - der havbunnen presses ned

En dyphavsgrop er en langstrakt forsterkning i havbunnen. Dyphavsgropene dannes der en havbunnsplate bøyes ned under en annen plate. Dersom det oppstår vulkansk aktivitet i forbindelse med at den ene plata skvises under den andre, kan enekelte undersjøiske vulkanfjell vokse opp over overflata. Verdens dypeste dyphavsgrop heter "Marianegropa" og den ligger 11034 m under havoverflata. Denne dyphavsgropa ligger ved kanten av den filippinske havbunnsplata, sør for Japan.

Forkastninger

Forkastninger er et resultat av at to kontinentplater beveger seg loddrett eller vannrett i forhold til hverandre, i motsatte retninger. Når to plater beveger seg parallelt på denne måten, kan det oppstå store spenninger i plategrensene. Når slike spenninger utløses, kan landskapet på den ene siden av sprekken forskyve seg i forhold til den andre siden. Den forkastningen vi kanskje kjenner best, er San Andreas-forkastningen i California. Hvis platene beveger seg langs hverandre med samme gjennomsnittsfart og retning som nå, vil Los Angeles (som ligger på stillehavsplata) bevege seg nordover forbi San Fransisco (som ligger på den nordamerikanske plata) om 20-30 millioner år. Til høyre ser du et bilde av San Andreas-forkastningen.