Meander
Der dalbunnen er bred og flat, og det i tillegg er mye løsmasser, kan elva få et spesielt svingete løp som kalles et meanderløp, slik som på bildet ovenfor. En meander er et annet ord for elveslynge. I yttersvingen er elva dypest, og her får vannet størst fart. Erosjonsevnen blir derfor stor, og elva spiser seg inn i terrenget. I innersvingen er farten lavere, og her avsettes materiale i form av sandbanker. Her er det grunt, men det kan være farlig å vade elva, for det blir raskt dypere utover. Meanderløp er altså en landform som er resultat av både erosjon og avsetning.
V-dal
V-dal
Den v-formede dalen er et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Strømmen i elva har dratt med seg løsmaterialer. Elva eroderer seg videre ned i undergrunnen, men hele tiden leverer skråningene materiale som ender nede i vannet. V-formen opprettholdes, og dalen blir stadig dypere. I en typisk v-dal er ikke dalbunnen bredere enn bredden på selve elva.
Canyon
Gjennom tidens løp drar elva med seg steiner og grus som sakte, men sikkert gnager elveløpet nedover i berget. Veggene på s
idene av elva blir loddrette fordi erosjonen bare foregår i elvebunnen, og berggrun
nen på sidene er så hard at det ikke raser materiale ned fra sidene. Formen som da
nnes, kalles elvegjel eller canyon.
Bildet til venstre er et bildet av Grand Canyon
Kilder: læreboka
