Avsetningsbergarter
Avsetningsbergarter er den vabligste bergarten på landjorda, ettersom tre firedeler av kontinentens overflate består av avsetningsbergarter. De dannes ved at løsmasser plir presset sammen til en hard bergart. Det kan for eksempel være grus og sand som blir presset sammen i vann. Løsmassene bygger seg opp lag for lag. Etter hvert som løsmassene begraves under nye lag, blir de utsatt for trykk og økende temperatur. Slik vil de etter hvert omdannes til fast fjell.
Omdanningsbergarter
Bergarter som har vært utsatt for så sterke påkjenninger at den opprinnelige strukturen er forandret, blir til omdannede bergarter. Omdanningen kan skje på to forskjellige måter. Den ene måten skjer ved at jordskorpeplater kolliderer, og lag av bergarter blir presset ned under jordoverflata og blir utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Denne påkjenningene gjør at mineralene reagerer med hverandre og danner nye mineraler.
Den andre måten skjer ved at glødende magma trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg oppover, varmer opp de bergartene som ligger nærmest inntil, og de blir omdannet.
Størkningsbergarter
Størkningsbergarter blir til ved at flytende magma som kommer fra jordas indre, altså mantelen, trenger opp til jordoverflata. Der blir det avkjølt, og dermed størkner det, og vi får det vi kaller en størkningsbergart. En størkningsbergart deles inn i tre hovedgrupper etter hvor magmaen har størknet. Vi har dypbergart, gangbergart og dagbergart.
